SELV-EIERSKAP OG EIENDOMSRETTIGHETER
Alle eiendomsrettigheter kommer fra selv-eierskap – eierskap av egen kropp, og kontroll av egen kropp – du kan ikke få armen min til å bevege seg, det er det kun jeg som kan, og derfor er jeg ansvarlig for konsekvensen av å bevege armen min. Slår jeg noen midt i ansiktet er jeg ansvarlig for den handlingen. På den andre siden er jeg da også ansvarlig for å f.eks kutte ned et tre, eller bygge et hus. Jeg eier effekten av mine egne handlinger, mine handlinger har ført til at verdi har blitt skapt i form av et hus, eller andre ressurser.
Det er veldig vanskelig å argumentere mot selv-eierskap, og dette er på grunn av at den eneste måten å argumentere mot selv-eierskap er å uttrykke selv-eierskap. Kommer du opp til meg og sier «AnCap, du tar feil», så sier du implisitt at «AnCap, du eier argumentet, og ditt argument er feil». Hvordan vet de at det er mitt argument? For jeg produserte det. Det er et resultat av mitt selv-eierskap. Skriver du nå ned en kommentar i kommentarfeltet for å bevise at jeg tar feil, uttrykker du selv-eierskap, og eiendomsrettigheter ekstrapolert fra dette ved og ta kontroll av fingrene dine, ved å ta kontroll av keyboardet ditt. Det går ikke å argumentere mot dette. Den eneste måten og argumentere mot selv-eierskap mens du holder deg intellektuelt konsistent er å ikke uttrykke selv-eierskap, som da vil resultere i at argumentet ditt aldri vil bli lagd. Du kan ikke argumentere mot eksklusiv bruk av noe (eierskap) mens du selv uttrykker eksklusiv bruk selv. Å argumentere mot dette blir som å prøve og argumentere at språk er uforståelig. Det blir et selvødeleggende argument.
Hvis vi kan bli enige om at vi eier oss selv, og at vi selv har eksklusiv bruk/kontroll over oss selv, har vi basen vi trenger for å argumentere for eiendomsrettigheter. Forstår vi selv-eierskap, kan vi fort også forstå hvorfor tyveri, voldtekt, slaveri etc. er galt. Alle disse handlingene går imot andres selv-eierskap. Hvis du ved et uhell kutter av deg et par fingre, kan ikke du komme og ta en av mine fingre og kalle dette for rettferdighet ala SV. Det er heller ingen moralsk forskjell på det som er innenfor huden min, til det som er utfor. Hvis du er enig at det er galt og ta nyren min, men at det er rettferdig og ta eiendommen, bilen, eller pengene mine, eller en annen for form for ekstern eiendom, må det nok litt mental gymnastikk til.
Ideen at det er en magisk moralsk forskjell mellom overfall og tyveri er en falsk dikotomi. Det er verdt og ha forskjellige ord for dem, siden de er forskjellige i handling, men filosofisk sett er de like.
Vi kan si at eiendomsrettigheter blir skapt når du «blander» ditt arbeid med en ressurs eller ting. Hvis du bygger en gård, er det klart at dette er et resultat av dine handlinger, og at ingen har et bedre krav eller rett til den eiendommen en det du har. Dette kalles homesteading. Homesteading er et prinsipp utviklet først av John Lock, og har blitt arbeidet videre på av filosofer som Murray Rothbard, Hans Herman Hoppe og Stefan Molyneux. Frivillig handel og homesteading er de eneste moralske måtene og skaffe seg eiendomsrettigheter på.
Den litt mer konsekvensialistiske grunnen til at vi trenger eiendomsrettigheter er at ressurser er knappe. Vi trenger da et system der vi kan bruke og allokere ressurser så effektivt som mulig der de trengs, som da er et system av eiendomsrettigheter og kapitalisme, eller frie marked.
Det er veldig vanskelig å argumentere mot selv-eierskap, og dette er på grunn av at den eneste måten å argumentere mot selv-eierskap er å uttrykke selv-eierskap. Kommer du opp til meg og sier «AnCap, du tar feil», så sier du implisitt at «AnCap, du eier argumentet, og ditt argument er feil». Hvordan vet de at det er mitt argument? For jeg produserte det. Det er et resultat av mitt selv-eierskap. Skriver du nå ned en kommentar i kommentarfeltet for å bevise at jeg tar feil, uttrykker du selv-eierskap, og eiendomsrettigheter ekstrapolert fra dette ved og ta kontroll av fingrene dine, ved å ta kontroll av keyboardet ditt. Det går ikke å argumentere mot dette. Den eneste måten og argumentere mot selv-eierskap mens du holder deg intellektuelt konsistent er å ikke uttrykke selv-eierskap, som da vil resultere i at argumentet ditt aldri vil bli lagd. Du kan ikke argumentere mot eksklusiv bruk av noe (eierskap) mens du selv uttrykker eksklusiv bruk selv. Å argumentere mot dette blir som å prøve og argumentere at språk er uforståelig. Det blir et selvødeleggende argument.
Hvis vi kan bli enige om at vi eier oss selv, og at vi selv har eksklusiv bruk/kontroll over oss selv, har vi basen vi trenger for å argumentere for eiendomsrettigheter. Forstår vi selv-eierskap, kan vi fort også forstå hvorfor tyveri, voldtekt, slaveri etc. er galt. Alle disse handlingene går imot andres selv-eierskap. Hvis du ved et uhell kutter av deg et par fingre, kan ikke du komme og ta en av mine fingre og kalle dette for rettferdighet ala SV. Det er heller ingen moralsk forskjell på det som er innenfor huden min, til det som er utfor. Hvis du er enig at det er galt og ta nyren min, men at det er rettferdig og ta eiendommen, bilen, eller pengene mine, eller en annen for form for ekstern eiendom, må det nok litt mental gymnastikk til.
Ideen at det er en magisk moralsk forskjell mellom overfall og tyveri er en falsk dikotomi. Det er verdt og ha forskjellige ord for dem, siden de er forskjellige i handling, men filosofisk sett er de like.
Vi kan si at eiendomsrettigheter blir skapt når du «blander» ditt arbeid med en ressurs eller ting. Hvis du bygger en gård, er det klart at dette er et resultat av dine handlinger, og at ingen har et bedre krav eller rett til den eiendommen en det du har. Dette kalles homesteading. Homesteading er et prinsipp utviklet først av John Lock, og har blitt arbeidet videre på av filosofer som Murray Rothbard, Hans Herman Hoppe og Stefan Molyneux. Frivillig handel og homesteading er de eneste moralske måtene og skaffe seg eiendomsrettigheter på.
Den litt mer konsekvensialistiske grunnen til at vi trenger eiendomsrettigheter er at ressurser er knappe. Vi trenger da et system der vi kan bruke og allokere ressurser så effektivt som mulig der de trengs, som da er et system av eiendomsrettigheter og kapitalisme, eller frie marked.
|
|
|
|
