IKKE-AGGRESJONS-PRINSIPPET
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ikke-aggresjons-prinsippet (også kalt ikke-aggresjons-aksiomet) er en etisk påstand som sier at bruk av aggresjon er uetisk i seg selv. Aggresjon blir her definert som bruk av eller trussel om fysisk makt mot en person eller en persons eiendom, utover den grad som er nødvendig for selvforsvar. Det er dette siste som skiller ikke-aggresjons-prinsippet fra pasifisme. Prinsippet er et deontologisk (regelbasert) etisk standpunkt.
Ikke-aggresjons-prinsippet (også kalt ikke-aggresjons-aksiomet) er en etisk påstand som sier at bruk av aggresjon er uetisk i seg selv. Aggresjon blir her definert som bruk av eller trussel om fysisk makt mot en person eller en persons eiendom, utover den grad som er nødvendig for selvforsvar. Det er dette siste som skiller ikke-aggresjons-prinsippet fra pasifisme. Prinsippet er et deontologisk (regelbasert) etisk standpunkt.
Opprinnelse
Praksisen av prinsippet har en lang tradisjon, men er blitt gjort populær av anarkister og forskjellige skoler innen libertarianisme (konsekvens-libertarianere er et unntak da de ikke baserer sin libertarianisme på prinsippet). Prinsippet regnes som et aksiom i noen former for anarkisme, og man finner indiser på prinsippet i jødedommen,kristendommen, islam og også østlige religioner/filosofier som taoisme
Definisjon
Libertarianere hevder ofte at ikke-aggresjons-prinsippet inkluderer eiendom og kontraktsfrihet som en del av selveie. Grunnlaget for utvidelsen av selveie til ens eiendom er John Lockes argument som sier at man kan erverve eiendomsrett over en naturlig ting som ikke tidligere har en eier ved at man bygger noe ut av det og dermed gjør det til en del av ens selv. Senere handel av sed eiendom (eksempelvis salg eller leie) er en overføring av denne retten. Hvis noen bruker aggresjon mot ens eiendom, bruker man samtidig aggresjon mot individet. Når det gjelder kontraktsfrihet innebærer selveie at man har frihet til å handle uten å bli utsatt for aggresjon.
Definisjonen av selvforsvar er viktig for betydningen av prinsippet. Selvforsvaret kan begrenses til akutte nødssituasjoner, eller være mer fremsynt. Det kan gjelde mellom individer eller på tvers av samfunn. En politisk tilnærming kan være å forsøke å minimere aggresjon over hele samfunnet, selv om det innebærer bruk av tvangsmakt. Dette kan kalles "ikke-aggresjons-utilitarisme", fordi verdien ikke-aggresjon nytte-maksimeres over hele samfunnet.
Definisjonen av selvforsvar er viktig for betydningen av prinsippet. Selvforsvaret kan begrenses til akutte nødssituasjoner, eller være mer fremsynt. Det kan gjelde mellom individer eller på tvers av samfunn. En politisk tilnærming kan være å forsøke å minimere aggresjon over hele samfunnet, selv om det innebærer bruk av tvangsmakt. Dette kan kalles "ikke-aggresjons-utilitarisme", fordi verdien ikke-aggresjon nytte-maksimeres over hele samfunnet.
