Hva er en privat by?
Forestill deg et privat selskap som tilbyr de grunnleggende tjenestene til en stat, som er beskyttelsen av liv, frihet og eiendom innenfor et definert territorium. Du betaler en viss sum for disse tjenestene per år og dine respektive rettigheter og plikter er nedfelt i en skriftlig avtale mellom deg og leverandøren. For alt annet kan du gjøre som du vil. Dermed er du en kontraktspart med en sikret rettstilling, i motsetning til statens eller flertallets stadig skiftende vilje. Og du blir bare en kontraktspart og en del av byen hvis du liker tilbudet.
Stater eksisterer, i det minste delvis, fordi det er et behov for dem. En fungerende stat tilbyr en stabil ramme for lov og orden som muliggjør sameksistens og samspill mellom et stort antall mennesker. Dette er så attraktivt at folk flest er villig til å akseptere betydelig begrensinger i deres personlige frihet i bytte mot disse tjenestene. Mest sannsynlig vil de fleste Nord-Koreanere foretrekke å bo i sitt eget land enn å leve som Robinson Crusoe på en øde øy - Mennesker er sosiale dyr.
Men hva hvis du kunne tilby tjenestene til en stat og samtidig unngå dens ulemper, du vil da ha skapt et bedre produkt. Ekte frihet, i betydning av frivillighet og selvbestemmelse, kan ikke oppnås ved å prøve å fikse eller forandre på den eksisterende staten gjennom den demokratiske prosessen. Det er rett og slett ikke nok etterspørsel etter disse verdiene.
Men noen kan tilby dette som et nisjeprodukt for interesserte. Det kan være mulig for private selskaper å tilby alle de nødvendige tjenestene som en stat vanligvis monopoliserer, og det er nettopp dette som er Liberstads overordnede formål. Liberstad Drift AS er et slikt by-selskapet og vil jobbe for å levere og legge til rette for at private aktører kan levere alle offentlige tjenester som er nødvendige i Liberstad.
Samfunns-markedet
Alt som vi kjenner fra det frie markedet kan brukes til det jeg kaller "samfunns-markedet" ; frivillig utveksling (herunder retten til å avvise ethvert tilbud), konkurranse mellom produsenter og tjenesteleverandører, og det resulterende mangfold i produktspekteret.
En "samfunns-leverandør" eller "offentlig tjeneste leverandør" kan tilby en bestemt modell for å leve sammen innenfor et definert område og bare de som liker tilbudet bosetter seg der. Slike tilbud må være attraktive – ellers blir det ingen kunder.
Og akkurat dette er ideen om en privat by; en frivillig, profittbasert, privat bedrift som tilbyr beskyttelse av liv, frihet og eiendom innenfor et bestemt område - bedre, billigere og friere enn eksisterende statlige modeller. Beboere vil være avhengig av en forhåndsdefinert kontraktsforhold mellom beboere og leverandøren i en privat by. Vi foreslår følgende prinsipper til grunnen for en kontrakt:
Private byer er ikke ment som et fristed for de rike. Driftet på riktig måte, vil de utvikles på linje med Hong-Kong og tilby like muligheter for både fattig og rik. Nye beboere som er villig til å jobbe, men ikke har midler kan forhandle frem en utsettelse av sine betalingsforpliktelser, og arbeidsgivere som søker arbeidskraft kan ta over deres kontraktfestede betalingsforpliktelser.
Incentivet for operatøren av en privat by vil være profitt; tilby et attraktivt produkt til riktig pris. Dette vil inkludere noen offentlige goder som nevnt samt infrastruktur, rent miljø, og et sett av sosiale regler. Men operatørens viktigste tjeneste er å sikre at den private byen ikke forstyrres og at beboernes liv, frihet og eiendom blir beskyttet og ivaretatt.
I praksis kan operatøren bare garantere dette hvis han kan kontrollere hvem som kommer inn (forebyggende) og har rett til kaste ut de som ikke forholder seg til reglene (reaksjon). For alt utover denne rammen finnes det private entreprenører, forsikringsselskaper og samfunnsgrupper. Selvfølgelig slutter all aktivitet der andres rettigheter blir krenket og utover dette er den riktige korrigeringen konkurranse og etterspørsel.
Konkurranse og fratredelse
Vil trusselen om konkurranse gi tilstrekkelig beskyttelse for innbyggerne? Tenk på dette: Fyrstedømmet Monaco er et konstitusjonelt monarki. Det medgir ingen politiske deltakerrettigheter for beboere uten statsborgerskap – som er ca 80 prosent av befolkningen. Likevel er det langt flere søkere til bostedet enn hva det lille boligmarkedet på dette lille området (ca 2 kvadratkilometer) kan ta imot. Hvorfor er det slik? Tre grunner; det er ingen direkte skatter i Monaco for enkeltpersoner, det er ekstremt sikkert, og myndighetene lar deg være i fred. Hvis Monaco endret på dette ville folk flytte til andre jurisdiksjoner. Derfor, på tross av prinsens formelle posisjon med stor makt, konkurranse med andre jurisdiksjoner – ikke maktfordeling, ikke en grunnlov, og ikke stemmerett – er beboernes frihet sikret.
Likheten med en privat by er; hvis by-selskapet holder seg til kjerneområdene vil det ikke være behov for politisk deltakelse. Ideen er å ha størst mulig selvbestemmelse, ikke å ha størst mulig deltakelse. Følgelig er det heller ikke behov for parlamenter. Tvert i mot så er slike representative organer en konstant trussel for friheten, dette fordi spesielle interessegrupper uunngåelig kaprer og forandre dem til selvbetjeningbutikker for den poliske eliten.
Konkurranse har vist seg å være den eneste effektive metoden i menneskets historie for å begrense makt. I en privat by er kontrakter og mekling et effektivt verktøy i favør av beboerne. Men til syvende og siste så er det konkurranse og muligheten for en rask fratredelse som garanterer at operatøren forblir en tjenesteleverandør og ikke blir en diktator.
En privat by er ikke en utopisk, konstruktivistisk ide. I stedet er det bare en forretningsmodell der elementene allerede er kjent og som da kun overføres til en annen sektor, nemlig markedet for å leve sammen. I hovedsak er by-selskapet bare en tjenesteleverandør som etablerer og opprettholder rammene som samfunnet kan utvikle seg innenfor, med åpent utfall. Det eneste permanente kravet til fordel for frihet og selvbestemmelse er kontrakten med operatøren. Bare denne kontrakten skaper obligatoriske forpliktelser. For eksempel kan beboerne bli enig om å etablere et råd. Men selv om 99% av innbyggerne støtter ideen og frivillig underlegger seg rådets avgjørelse, kan dette organet ikke pålegge de resterende 1% å underlegge seg rådets avgjørelse .
Autonomi
Før den privat byen kan forhandle om autonomi og selvstyre med moderstaten så vil det være hensiktsmessig å få på plass de viktigste institusjonene og tjenesteleverandørene som kreves for at samfunnet kan fungere selvstendig. Dette vil i første rekke være skoler, nødhjelp, helsetjenester, brannvern, vakt og sikkerhetstjenester, meglingstjenester osv. Hvis byen har disse institusjonene og tjeneste internt så vil det være langt enklere å forhandle om skattefritak og delvis selvstyre. Flere skattefritak og mer selvstyret kan forhandles fortløpende etterhvert som flere institusjoner og tjenester etableres og utvikles.
Forhandlinger med staten om å overgi delvis suverenitet er absolutt ingen enkel oppgave, men det er etter mitt syn mer lovende enn å forsøke å "endre systemet innenfra". Og fordi en privat by kan spare stat og kommune for enorme offentlige utgifter så vil det i mange tilfeller være svært positivt for kommuner som sliter både med fraflytting, økonomi og mangel på utvikling.
En privat by kan utvikles parallelt med moderstaten, og statens tjenestetilbud kan benyttes frem til byen har sine egne tjenesteleverandører. Ingen trenger å gjøre drastiske forandringer i livet sitt for å ta del i et slikt prosjekt.
En fremtid med mer frihet
Private byer er mye mer enn bare en fin ide for noen få personer. De har potensiale til å utsette eksisterende stater for kreative ødeleggelse. Dersom private byer blir utviklet over hele verden vil de sette regjeringer under betydelig press for å endre sine systemer mot mer frihet, ellers kan de miste sine subjekter og sine inntekter. Og dette er nettopp den positive effekten av konkurranse som mangler i dagens stater.
Dette enkle konseptet har potensiale til å avvæpne og forvandle selv en totalitær ideologi til bare ett produkt blant mange. Jeg mener bestemt at private byer eller lignende selvstyrte regioner er uunngåelig. Folk i alle sosiale og økonomiske grupper vil ikke for alltid aksepterer å bli plyndret, mobbet, og patronisert av den politiske klassen, uten en gang å ha et meningsfylt alternativ. Private byer er et fredelig, frivillig alternativ som kan forvandle våre samfunn uten revolusjon eller vold - og til og med uten flertallets konsensus.
Vi i Liberstad vil jobbe for å etablere og utvikle den første private byen i Norge og min gjetning er at vi vil se mange slike private byer etableres og utvikles i tiden fremover.
Stater eksisterer, i det minste delvis, fordi det er et behov for dem. En fungerende stat tilbyr en stabil ramme for lov og orden som muliggjør sameksistens og samspill mellom et stort antall mennesker. Dette er så attraktivt at folk flest er villig til å akseptere betydelig begrensinger i deres personlige frihet i bytte mot disse tjenestene. Mest sannsynlig vil de fleste Nord-Koreanere foretrekke å bo i sitt eget land enn å leve som Robinson Crusoe på en øde øy - Mennesker er sosiale dyr.
Men hva hvis du kunne tilby tjenestene til en stat og samtidig unngå dens ulemper, du vil da ha skapt et bedre produkt. Ekte frihet, i betydning av frivillighet og selvbestemmelse, kan ikke oppnås ved å prøve å fikse eller forandre på den eksisterende staten gjennom den demokratiske prosessen. Det er rett og slett ikke nok etterspørsel etter disse verdiene.
Men noen kan tilby dette som et nisjeprodukt for interesserte. Det kan være mulig for private selskaper å tilby alle de nødvendige tjenestene som en stat vanligvis monopoliserer, og det er nettopp dette som er Liberstads overordnede formål. Liberstad Drift AS er et slikt by-selskapet og vil jobbe for å levere og legge til rette for at private aktører kan levere alle offentlige tjenester som er nødvendige i Liberstad.
Samfunns-markedet
Alt som vi kjenner fra det frie markedet kan brukes til det jeg kaller "samfunns-markedet" ; frivillig utveksling (herunder retten til å avvise ethvert tilbud), konkurranse mellom produsenter og tjenesteleverandører, og det resulterende mangfold i produktspekteret.
En "samfunns-leverandør" eller "offentlig tjeneste leverandør" kan tilby en bestemt modell for å leve sammen innenfor et definert område og bare de som liker tilbudet bosetter seg der. Slike tilbud må være attraktive – ellers blir det ingen kunder.
Og akkurat dette er ideen om en privat by; en frivillig, profittbasert, privat bedrift som tilbyr beskyttelse av liv, frihet og eiendom innenfor et bestemt område - bedre, billigere og friere enn eksisterende statlige modeller. Beboere vil være avhengig av en forhåndsdefinert kontraktsforhold mellom beboere og leverandøren i en privat by. Vi foreslår følgende prinsipper til grunnen for en kontrakt:
- Hver beboer har rett til å leve et selvstendig liv uten forstyrrelse fra andre.
- Samhandlinger mellom beboere skjer på frivillig basis, ikke basert på tvang. Deltakelse og bosettelse er helt frivillig.
- Andre beboeres respektive rettigheter må respekteres, selv om man ikke liker deres livsstil eller holdning.
- Det er full ytringsfrihet med ett unntak: Du kan ikke fremme ekspropriasjon eller vold mot andre. Kritikk av andre mennesker, ideologier, religioner osv. må aksepteres. Det å føle seg krenket rettferdiggjør ikke begrensninger av ytringsfriheten.
- Operatøren av den private byen sikrer et stabilt regulatorisk rammeverk og en grunnleggende infrastruktur. Dette omfatter etablering av sikkerhet, brannvesen, nødhjelp i tillegg til å etablere et juridisk rammeverk og uavhengige domstoler, slik at eiendomsretten er registeret som bindende og beboere kan hevde sine legitime krav i en lovregulert prosess, hvis de ikke er istand til å bli enig via meklingorganer.
- Rammeverket er nedfelt mellom beboerne og by-selskapet i en kontrakt som inneholder alle de respektive rettighetene og pliktene. Dette inkluderer hensynet til hver innbygger for operatørens tjenester. Hver beboer har et rettslig krav om at hans kontrakt blir oppfylt og kan kreve erstatning for manglende oppfyllelse. Denne kontrakten er i utgangspunktet en personlig "grunnlov", som er overlegen alle andre eksisterende grunnlover fordi den ikke kan en-sides endres senere, verken av operatøren eller ved flertallsvalg.
- Alle voksne innbyggere er ansvarlig for konsekvensene av sine handlinger, ikke "samfunnet" eller operatøren. Det er ingen "menneskerett" å leve på bekostning av andre.
- Interessekonflikter mellom beboere eller mellom beboere og operatøren forhandles av uavhengige domstoler eller voldgiftsdomstoler. Deres avgjørelser må respekteres. Det vil si ved konflikt med operatøren går du til voldgiftsdomstolen, ikke til operatørens domstoler.
- Hver beboer må akseptere denne avtalen. Hvis en beboer endrer mening som bryter med kontrakten, må beboeren frivillig si opp kontrakten og selge eiendommen. Eiendommen kan kun selges til en kjøper som aksepterer kontrakten i sin helhet.
- Hver beboer kan si opp kontrakten når som helst og forlate byen, og operatøren kan – etter en prøveperiode – kansellere kontrakten ved brudd på grunnleggende regler.
Private byer er ikke ment som et fristed for de rike. Driftet på riktig måte, vil de utvikles på linje med Hong-Kong og tilby like muligheter for både fattig og rik. Nye beboere som er villig til å jobbe, men ikke har midler kan forhandle frem en utsettelse av sine betalingsforpliktelser, og arbeidsgivere som søker arbeidskraft kan ta over deres kontraktfestede betalingsforpliktelser.
Incentivet for operatøren av en privat by vil være profitt; tilby et attraktivt produkt til riktig pris. Dette vil inkludere noen offentlige goder som nevnt samt infrastruktur, rent miljø, og et sett av sosiale regler. Men operatørens viktigste tjeneste er å sikre at den private byen ikke forstyrres og at beboernes liv, frihet og eiendom blir beskyttet og ivaretatt.
I praksis kan operatøren bare garantere dette hvis han kan kontrollere hvem som kommer inn (forebyggende) og har rett til kaste ut de som ikke forholder seg til reglene (reaksjon). For alt utover denne rammen finnes det private entreprenører, forsikringsselskaper og samfunnsgrupper. Selvfølgelig slutter all aktivitet der andres rettigheter blir krenket og utover dette er den riktige korrigeringen konkurranse og etterspørsel.
Konkurranse og fratredelse
Vil trusselen om konkurranse gi tilstrekkelig beskyttelse for innbyggerne? Tenk på dette: Fyrstedømmet Monaco er et konstitusjonelt monarki. Det medgir ingen politiske deltakerrettigheter for beboere uten statsborgerskap – som er ca 80 prosent av befolkningen. Likevel er det langt flere søkere til bostedet enn hva det lille boligmarkedet på dette lille området (ca 2 kvadratkilometer) kan ta imot. Hvorfor er det slik? Tre grunner; det er ingen direkte skatter i Monaco for enkeltpersoner, det er ekstremt sikkert, og myndighetene lar deg være i fred. Hvis Monaco endret på dette ville folk flytte til andre jurisdiksjoner. Derfor, på tross av prinsens formelle posisjon med stor makt, konkurranse med andre jurisdiksjoner – ikke maktfordeling, ikke en grunnlov, og ikke stemmerett – er beboernes frihet sikret.
Likheten med en privat by er; hvis by-selskapet holder seg til kjerneområdene vil det ikke være behov for politisk deltakelse. Ideen er å ha størst mulig selvbestemmelse, ikke å ha størst mulig deltakelse. Følgelig er det heller ikke behov for parlamenter. Tvert i mot så er slike representative organer en konstant trussel for friheten, dette fordi spesielle interessegrupper uunngåelig kaprer og forandre dem til selvbetjeningbutikker for den poliske eliten.
Konkurranse har vist seg å være den eneste effektive metoden i menneskets historie for å begrense makt. I en privat by er kontrakter og mekling et effektivt verktøy i favør av beboerne. Men til syvende og siste så er det konkurranse og muligheten for en rask fratredelse som garanterer at operatøren forblir en tjenesteleverandør og ikke blir en diktator.
En privat by er ikke en utopisk, konstruktivistisk ide. I stedet er det bare en forretningsmodell der elementene allerede er kjent og som da kun overføres til en annen sektor, nemlig markedet for å leve sammen. I hovedsak er by-selskapet bare en tjenesteleverandør som etablerer og opprettholder rammene som samfunnet kan utvikle seg innenfor, med åpent utfall. Det eneste permanente kravet til fordel for frihet og selvbestemmelse er kontrakten med operatøren. Bare denne kontrakten skaper obligatoriske forpliktelser. For eksempel kan beboerne bli enig om å etablere et råd. Men selv om 99% av innbyggerne støtter ideen og frivillig underlegger seg rådets avgjørelse, kan dette organet ikke pålegge de resterende 1% å underlegge seg rådets avgjørelse .
Autonomi
Før den privat byen kan forhandle om autonomi og selvstyre med moderstaten så vil det være hensiktsmessig å få på plass de viktigste institusjonene og tjenesteleverandørene som kreves for at samfunnet kan fungere selvstendig. Dette vil i første rekke være skoler, nødhjelp, helsetjenester, brannvern, vakt og sikkerhetstjenester, meglingstjenester osv. Hvis byen har disse institusjonene og tjeneste internt så vil det være langt enklere å forhandle om skattefritak og delvis selvstyre. Flere skattefritak og mer selvstyret kan forhandles fortløpende etterhvert som flere institusjoner og tjenester etableres og utvikles.
Forhandlinger med staten om å overgi delvis suverenitet er absolutt ingen enkel oppgave, men det er etter mitt syn mer lovende enn å forsøke å "endre systemet innenfra". Og fordi en privat by kan spare stat og kommune for enorme offentlige utgifter så vil det i mange tilfeller være svært positivt for kommuner som sliter både med fraflytting, økonomi og mangel på utvikling.
En privat by kan utvikles parallelt med moderstaten, og statens tjenestetilbud kan benyttes frem til byen har sine egne tjenesteleverandører. Ingen trenger å gjøre drastiske forandringer i livet sitt for å ta del i et slikt prosjekt.
En fremtid med mer frihet
Private byer er mye mer enn bare en fin ide for noen få personer. De har potensiale til å utsette eksisterende stater for kreative ødeleggelse. Dersom private byer blir utviklet over hele verden vil de sette regjeringer under betydelig press for å endre sine systemer mot mer frihet, ellers kan de miste sine subjekter og sine inntekter. Og dette er nettopp den positive effekten av konkurranse som mangler i dagens stater.
Dette enkle konseptet har potensiale til å avvæpne og forvandle selv en totalitær ideologi til bare ett produkt blant mange. Jeg mener bestemt at private byer eller lignende selvstyrte regioner er uunngåelig. Folk i alle sosiale og økonomiske grupper vil ikke for alltid aksepterer å bli plyndret, mobbet, og patronisert av den politiske klassen, uten en gang å ha et meningsfylt alternativ. Private byer er et fredelig, frivillig alternativ som kan forvandle våre samfunn uten revolusjon eller vold - og til og med uten flertallets konsensus.
Vi i Liberstad vil jobbe for å etablere og utvikle den første private byen i Norge og min gjetning er at vi vil se mange slike private byer etableres og utvikles i tiden fremover.
Andre private byer og fremtidig behov for nye byer
Løst oversatt fra artikkel i New York Times:
Rundt i verden blir det bygget nye byer, raskere enn noen gang tidligere i historien. Kina har på kun 3 år brukt mer cement enn USA brukte i hele 1900-tallet.
Innen 2050 må India utvikle nye urbane områder for å huse 404 millioner ekstra mennesker. Det kan sammenlignes med å bygge alle byene i USA, på 35 år. Den globale befolkningen er forventet å vokse til mer enn seks milliarder mot 2050.
Verden trenger flere byer. Denne oppgaven er ikke så enkel som å bare konstruere disse byene, de må alle være fremtidsrettet for å kunne håndtere endringer i befolkning, teknologi og behov.
Etterhvert som verden blir mer urban, må vi begynne å eksperimentere med nye former for og nye former for planlegging. Vi må forsøke med byer som er privat utviklet og drevet.
Kina har i dag enorme boligkomplekser og bydeler som står ubebodde. De har brukt milliarder på boliger som ikke blir tatt i bruk. Problemet er at byene er bygget uten hensikt til folket, men kun med mål om å få bolig til flest mulig.
Gurgaon i India var bare en liten bygd for 25 år siden. I dag er det en by med to millioner mennesker, fylt med skyskrapere, luksus leilighetskomplekser, golf-baner, fem-stjerners hoteller og store handlesentere. Byen huser i dag nesten halvparten av Fortune 500 selskaper.
Gurgaon er ikke et resultat av offentlig planlegging og overordnet styring og kontroll. Etter at de regionale myndighetene i Haryana strømlinjeformet søknadsprosessen for utviklerne, så fikk utviklerne utvikle byen uten noen større påvirkning eller inngrep fra nasjonale, eller kommunale myndigheter.
Resultatet av dette er at nesten alt i byen er privat. Sikkerhet er en privat tjeneste levert til alle boliger, butikker og kontorer. Det er ansatt 35.000 i private sikkerhetstjenester i byen, sammenlignet med kun 4000 offentlige ansatte fordelt på byen som huser 2 millioner mennesker.
Byen har også et privat brannvesen, som er viktig for å kunne dekke de høye skyskraperene.
Jamshedpur er en annen privat by, hvor det er private parker, asfalterte veier og innsjø. Det er også den eneste byen i staten Jharkhand som har renseanlegg for kloakk. En av de få byene i India hvor befolkningen får stabil strøm til en fornuftig pris, og ikke minst trygt drikkevann rett fra kranen.
Private byer er også blomstrende i USA, hvor selskaper har utviklet private samfunn i Reston og Irvine på 60-tallet. Disse ble nylig i en rangering av CNN Money magasinet gitt plassene 10 og 14 beste plass å bo i USA. Mye på grunn av deres effektive by-tjenester, og god integrasjon av butikker, industri og boliger.
Andre steder i USA er det større og mindre private samfunn, hvor sikkerhet og andre tjeneste blir levert privat. Enkelte områder i San Francisco har brukt privat politi i nesten 170 år.
Grunnmuren til enhver by er vanskelig å bytte ut, så valg som gjøres ved etablering vil påvirke hvordan mennesker lever der i fremtiden. Konkurranse mellom private byer kan hjelpe å koordinere en delikat dans av planlegging fra toppen og fra bunnen, som byer trenger for å blomstre.
Løst oversatt fra artikkel i New York Times:
Rundt i verden blir det bygget nye byer, raskere enn noen gang tidligere i historien. Kina har på kun 3 år brukt mer cement enn USA brukte i hele 1900-tallet.
Innen 2050 må India utvikle nye urbane områder for å huse 404 millioner ekstra mennesker. Det kan sammenlignes med å bygge alle byene i USA, på 35 år. Den globale befolkningen er forventet å vokse til mer enn seks milliarder mot 2050.
Verden trenger flere byer. Denne oppgaven er ikke så enkel som å bare konstruere disse byene, de må alle være fremtidsrettet for å kunne håndtere endringer i befolkning, teknologi og behov.
Etterhvert som verden blir mer urban, må vi begynne å eksperimentere med nye former for og nye former for planlegging. Vi må forsøke med byer som er privat utviklet og drevet.
Kina har i dag enorme boligkomplekser og bydeler som står ubebodde. De har brukt milliarder på boliger som ikke blir tatt i bruk. Problemet er at byene er bygget uten hensikt til folket, men kun med mål om å få bolig til flest mulig.
Gurgaon i India var bare en liten bygd for 25 år siden. I dag er det en by med to millioner mennesker, fylt med skyskrapere, luksus leilighetskomplekser, golf-baner, fem-stjerners hoteller og store handlesentere. Byen huser i dag nesten halvparten av Fortune 500 selskaper.
Gurgaon er ikke et resultat av offentlig planlegging og overordnet styring og kontroll. Etter at de regionale myndighetene i Haryana strømlinjeformet søknadsprosessen for utviklerne, så fikk utviklerne utvikle byen uten noen større påvirkning eller inngrep fra nasjonale, eller kommunale myndigheter.
Resultatet av dette er at nesten alt i byen er privat. Sikkerhet er en privat tjeneste levert til alle boliger, butikker og kontorer. Det er ansatt 35.000 i private sikkerhetstjenester i byen, sammenlignet med kun 4000 offentlige ansatte fordelt på byen som huser 2 millioner mennesker.
Byen har også et privat brannvesen, som er viktig for å kunne dekke de høye skyskraperene.
Jamshedpur er en annen privat by, hvor det er private parker, asfalterte veier og innsjø. Det er også den eneste byen i staten Jharkhand som har renseanlegg for kloakk. En av de få byene i India hvor befolkningen får stabil strøm til en fornuftig pris, og ikke minst trygt drikkevann rett fra kranen.
Private byer er også blomstrende i USA, hvor selskaper har utviklet private samfunn i Reston og Irvine på 60-tallet. Disse ble nylig i en rangering av CNN Money magasinet gitt plassene 10 og 14 beste plass å bo i USA. Mye på grunn av deres effektive by-tjenester, og god integrasjon av butikker, industri og boliger.
Andre steder i USA er det større og mindre private samfunn, hvor sikkerhet og andre tjeneste blir levert privat. Enkelte områder i San Francisco har brukt privat politi i nesten 170 år.
Grunnmuren til enhver by er vanskelig å bytte ut, så valg som gjøres ved etablering vil påvirke hvordan mennesker lever der i fremtiden. Konkurranse mellom private byer kan hjelpe å koordinere en delikat dans av planlegging fra toppen og fra bunnen, som byer trenger for å blomstre.
