ANARKOKAPITALISME
Anarkokapitalisme er en retning innenfor anarkismen (også kjent som markedsanarkisme, frimarkedsanarksime eller voluntarism/) som fremmer et samfunn uten stat, til fordel for et samfunn med selv-eierskap, eiendomsrettigheter og frie marked. I fravær av statlig lov vil samfunnet kunne forbedre seg selv gjennom det frie markedet, som proponenter av anarkokapitalister ofte kaller et frivillig samfunn. I et anarkokapitalistisk samfunn vil lov, domstoler og andre sikkerhetstjenester bli levert av private entiteter som konkurrer med hverandre (Denne videoen forklarer dette klart). Penger, samt alle andre goder vil bli levert gjennom private forretninger som konkurrer med hverandre. Derfor vil personlige og økonomiske aktiviteter under anarkokapitalisme bli regulert av et system av konfliktløsnings organisasjoner etter erstatningsrett og kontraktsrett i stedet for systemet vi har nå, der staten har et monopol på vold.
Forskjellige teoretikere har fremmet lignende juridiske filosofier gjennom tidene, men den første som brukte begrepet var Murray Rothbard, som i midten av det 20. århundre tok elementer fra den østerrikske skolen av økonomi, klassisk liberalisme, og filosofene Lysander Spooner og Benjamin Tucker.
Forskjellige teoretikere har fremmet lignende juridiske filosofier gjennom tidene, men den første som brukte begrepet var Murray Rothbard, som i midten av det 20. århundre tok elementer fra den østerrikske skolen av økonomi, klassisk liberalisme, og filosofene Lysander Spooner og Benjamin Tucker.
Etikk
Anarkokapitalister argumenterer for et samfunn basert på frivillig handel av privat eiendom og tjenester for å minimere konflikt samtidig som man maksimerer individuell frihet og velstand. Anarkokapitalister tror at den eneste rettferdige og den mest økonomisk gunstige måten og anskaffe seg eiendom på er gjennom frivillig handel, gaver, eller arbeidsbasert appropriasjon, i stedet for aggresjon eller svindel.
Anarkokapitalister argumenterer for et samfunn basert på frivillig handel av privat eiendom og tjenester for å minimere konflikt samtidig som man maksimerer individuell frihet og velstand. Anarkokapitalister tror at den eneste rettferdige og den mest økonomisk gunstige måten og anskaffe seg eiendom på er gjennom frivillig handel, gaver, eller arbeidsbasert appropriasjon, i stedet for aggresjon eller svindel.
Murray Rothbard
Anarkokapitalister ser frimarkedskapitalisme som basisen for et fritt og fremgangsrikt samfunn. Kapitalisme som anarkokapitalister bruker begrepet må ikke forveksles med statskapitalisme, krony kapitalisme, crony-kapitalisme (kompiskapitalisme), korporativisme (aka fascisme) eller blandet økonomi.
Anarkokapitalister forkaster staten, og anser den som en aggressiv entitet som stjeler eiendom, (gjennom beskatning og ekspropriasjon) som initierer aggresjon, og som har et obligatorisk monopol på bruken av vold, kraft og tvang, som bruker denne makten til å gi fordeler til enkelte bedrifter, korporasjoner og individer på bekostning av andre, som skaper monopoler, begrenser handel, og holder tilbake individuell frihet (spesielt med tanke på offerløse lovbrudd som narkotika).
Anarkokapitalister argumenterer at staten er en initiasjon av makt fordi staten kan bli brukt mot de som ikke har stjålet eiendom, vandalisert privat eiendom, overfalt noen eller svindlet noen. Mange argumenterer også for at monopoler er ineffektive og korrupte. Murray Rothbard hevdet at at alle offentlige tjenester er ineffektive siden de mangler et markedsbasert prissystem regulert av de frivillige handlingene av konsumere som kjøper tjenester som oppfyller deres viktigste behov, og av investorer som søker de mest profitable bedrifter å investere i.
Rothbard baserer filosofien hans på naturlig lov, og gir også økonomiske forklaringer på hvorfor han tror anarkokapitalisme er å foretrekke av pragmatiske grunner. David Friedman argumenter fra et utilitariansk synspunkt. Peter Leeson argumenterer at saken for anarkismen får henter sin styrke fra empirisk bevis, ikke teori, mens Hans-Herman Hoppe bruker argumentasjonsetikk som sin bases for «privat-eiendoms-anarkisme», som er nærmere Rothbards naturlige lov.
I define anarchist society as one where there is no legal possibility for coercive aggression against the person or property of any individual. Anarchists oppose the State because it has its very being in such aggression, namely, the expropriation of private property through taxation, the coercive exclusion of other providers of defense service from its territory, and all of the other depredations and coercions that are built upon these twin foci of invasions of individual rights. —Murray Rothbard, Society and State
Anarkokapitalisme som formulert av Rothbard og andre holder sterkt til det sentrale libertarianske ikke-aggresjons-aksiomet:
Det grunnleggende aksiomet av libertariansk filosofi hevder at hvert individ er en selveier, at hver person har absolutt jurisdiksjon over egen kropp. Dette betyr at ingen andre kan rettferdig invadere eller yte agressjon mot andre personer. Det følger da at hver person rettferdig eier tidligere ueide resurrser personen «blander» sitt arbeid med (se selv-eierskap og eiendomsrettigheter). Fra disse to aksiomene (selv-eierskap og eiendomsrettigheter) kommer justifikasjonen for hele systemet av eiendomsrettigheter i et frimarkedssamfunn.
Rothbards forsvar av self-eierskap kommer fra hans tro om at en gruppe som eier en annen gruppe med mennesker, eller at ingen har selv-eierskap ikke kan resultere i en universal etikk, eller naturlig lov. Det eneste alternativet som finnes for Rothbard er selv-eierskap, som han tror er både aksiomatisk og universalt.
Generelt sett kan ikke-aggresjons-aksiomet sies å være et forbud mot initiasjonen av kraft eller tvang, eller trusselen av dette mot personer (I.E direkt vold, overfall, mord etc.) eller eiendom (svindel, innbrudd, tyver, beskatning etc.). Initiasjonen av kraft eller tvang er generelt referert til som aggresjon. Forskjellen mellom libertarianere og anarkokapitalister er stort sett hvor langt de tar dette aksiomet.
Som du kan se i sitatet over, definerte Rothbard et anarkistisk samfunn, som et samfunn basert på ikke-aggresjons-prinsippet.
Anarkokapitalister ser frimarkedskapitalisme som basisen for et fritt og fremgangsrikt samfunn. Kapitalisme som anarkokapitalister bruker begrepet må ikke forveksles med statskapitalisme, krony kapitalisme, crony-kapitalisme (kompiskapitalisme), korporativisme (aka fascisme) eller blandet økonomi.
Anarkokapitalister forkaster staten, og anser den som en aggressiv entitet som stjeler eiendom, (gjennom beskatning og ekspropriasjon) som initierer aggresjon, og som har et obligatorisk monopol på bruken av vold, kraft og tvang, som bruker denne makten til å gi fordeler til enkelte bedrifter, korporasjoner og individer på bekostning av andre, som skaper monopoler, begrenser handel, og holder tilbake individuell frihet (spesielt med tanke på offerløse lovbrudd som narkotika).
Anarkokapitalister argumenterer at staten er en initiasjon av makt fordi staten kan bli brukt mot de som ikke har stjålet eiendom, vandalisert privat eiendom, overfalt noen eller svindlet noen. Mange argumenterer også for at monopoler er ineffektive og korrupte. Murray Rothbard hevdet at at alle offentlige tjenester er ineffektive siden de mangler et markedsbasert prissystem regulert av de frivillige handlingene av konsumere som kjøper tjenester som oppfyller deres viktigste behov, og av investorer som søker de mest profitable bedrifter å investere i.
Rothbard baserer filosofien hans på naturlig lov, og gir også økonomiske forklaringer på hvorfor han tror anarkokapitalisme er å foretrekke av pragmatiske grunner. David Friedman argumenter fra et utilitariansk synspunkt. Peter Leeson argumenterer at saken for anarkismen får henter sin styrke fra empirisk bevis, ikke teori, mens Hans-Herman Hoppe bruker argumentasjonsetikk som sin bases for «privat-eiendoms-anarkisme», som er nærmere Rothbards naturlige lov.
I define anarchist society as one where there is no legal possibility for coercive aggression against the person or property of any individual. Anarchists oppose the State because it has its very being in such aggression, namely, the expropriation of private property through taxation, the coercive exclusion of other providers of defense service from its territory, and all of the other depredations and coercions that are built upon these twin foci of invasions of individual rights. —Murray Rothbard, Society and State
Anarkokapitalisme som formulert av Rothbard og andre holder sterkt til det sentrale libertarianske ikke-aggresjons-aksiomet:
Det grunnleggende aksiomet av libertariansk filosofi hevder at hvert individ er en selveier, at hver person har absolutt jurisdiksjon over egen kropp. Dette betyr at ingen andre kan rettferdig invadere eller yte agressjon mot andre personer. Det følger da at hver person rettferdig eier tidligere ueide resurrser personen «blander» sitt arbeid med (se selv-eierskap og eiendomsrettigheter). Fra disse to aksiomene (selv-eierskap og eiendomsrettigheter) kommer justifikasjonen for hele systemet av eiendomsrettigheter i et frimarkedssamfunn.
Rothbards forsvar av self-eierskap kommer fra hans tro om at en gruppe som eier en annen gruppe med mennesker, eller at ingen har selv-eierskap ikke kan resultere i en universal etikk, eller naturlig lov. Det eneste alternativet som finnes for Rothbard er selv-eierskap, som han tror er både aksiomatisk og universalt.
Generelt sett kan ikke-aggresjons-aksiomet sies å være et forbud mot initiasjonen av kraft eller tvang, eller trusselen av dette mot personer (I.E direkt vold, overfall, mord etc.) eller eiendom (svindel, innbrudd, tyver, beskatning etc.). Initiasjonen av kraft eller tvang er generelt referert til som aggresjon. Forskjellen mellom libertarianere og anarkokapitalister er stort sett hvor langt de tar dette aksiomet.
Som du kan se i sitatet over, definerte Rothbard et anarkistisk samfunn, som et samfunn basert på ikke-aggresjons-prinsippet.
Privat eiendom
Sentralt til anarkokapitalisme er selv-eierskap og homesteading prinsippet. Alle eier sin egen kropp, samt alle steder og ressurser gitt av naturen som han okkuperer og putter til bruk ved hjelp av hans kropp, forutsatt at ingen andre har allerede okkupert eller brukt -homesteaded- samme steder og ressurser før ham. Dette eierskapet av opprinnelig tilegnede steder og ressurser av en person innebærer hans rett til å bruke og transformere disse steder og ressurser som han selv anser mest hensiktsmessig. Etter et sted eller en ressurs har blitt appropriert gjennom homesteading, kan eierskapet av disse ressursene eller stedene kun bli anskaffet med hjelp av frivillig overføring av eierskap gjennom frivillige midler som handel, veldedighet, eller at eieren gir eiendommen eller ressursen i gave.
Dette er roten til anarkokapitalistisk eiendomsrett, og hvor de skille seg fra kollektivistiske former for anarkisme, som anarkokommunisme. Som Rothbard sa:
If every man has the right to own his own body and if he must use and transform material natural objects in order to survive, then he has the right to own the product that he has made.
Etter eiendom er transformert gjennom arbeid, kan det bare skifte hender gjennom frivillig handel eller gave; tvungne overføringer er ansett som illegitime. Original appropriasjon lar et individ legge krav til hvilket som helst av ubrukte ressurser, inkludert land, og gjennom og forbedre dette, eller på en eller annen måte forbedre dette, eie dette med samme absolutte rett som sin egen kropp. Ifølge Rothbard kan eiendom bare komme gjennom arbeid, derfor er ikke original appropriasjon, eller homesteading legitimt bare ved å si at du eier det (ala det stater gjør), eller ved å bare bygge et gjerde rundt det; det er bare ved å bruke land – ved å blande ditt eget arbeid og landet, du har legitimt krav på dette.
Anarkokapitalister anerkjenner at det er få plotter med land som ikke på ett eller annet tidspunkt ble tatt eierskap av på en måte som bryter homsteading-prinsippet, enten gjennom beslag av staten, eller som ble puttet i private hender gjennom assistanse av staten. Den politiske filosofen Karl Hess sier:
Libertarianism wants to advance principles of property but that it in no way wishes to defend, willy nilly, all property which now is called private...Much of that property is stolen. Much is of dubious title. All of it is deeply intertwined with an immoral, coercive state system.
Ved og akseptere en aksiomatisk definisjon av privat eiendom og eiendomsrettigheter, benekter anarkokapitalister legitimiteten til staten på prinsipp:
For, apart from ruling out as unjustified all activities such as murder, homicide, rape, trespass, robbery, burglary, theft, and fraud, the ethicsof private property is also incompatible with the existence of a state defined as an agency that possesses a compulsory territorial monopoly of ultimate decision-making (jurisdiction) and/or the right to tax.
Sentralt til anarkokapitalisme er selv-eierskap og homesteading prinsippet. Alle eier sin egen kropp, samt alle steder og ressurser gitt av naturen som han okkuperer og putter til bruk ved hjelp av hans kropp, forutsatt at ingen andre har allerede okkupert eller brukt -homesteaded- samme steder og ressurser før ham. Dette eierskapet av opprinnelig tilegnede steder og ressurser av en person innebærer hans rett til å bruke og transformere disse steder og ressurser som han selv anser mest hensiktsmessig. Etter et sted eller en ressurs har blitt appropriert gjennom homesteading, kan eierskapet av disse ressursene eller stedene kun bli anskaffet med hjelp av frivillig overføring av eierskap gjennom frivillige midler som handel, veldedighet, eller at eieren gir eiendommen eller ressursen i gave.
Dette er roten til anarkokapitalistisk eiendomsrett, og hvor de skille seg fra kollektivistiske former for anarkisme, som anarkokommunisme. Som Rothbard sa:
If every man has the right to own his own body and if he must use and transform material natural objects in order to survive, then he has the right to own the product that he has made.
Etter eiendom er transformert gjennom arbeid, kan det bare skifte hender gjennom frivillig handel eller gave; tvungne overføringer er ansett som illegitime. Original appropriasjon lar et individ legge krav til hvilket som helst av ubrukte ressurser, inkludert land, og gjennom og forbedre dette, eller på en eller annen måte forbedre dette, eie dette med samme absolutte rett som sin egen kropp. Ifølge Rothbard kan eiendom bare komme gjennom arbeid, derfor er ikke original appropriasjon, eller homesteading legitimt bare ved å si at du eier det (ala det stater gjør), eller ved å bare bygge et gjerde rundt det; det er bare ved å bruke land – ved å blande ditt eget arbeid og landet, du har legitimt krav på dette.
Anarkokapitalister anerkjenner at det er få plotter med land som ikke på ett eller annet tidspunkt ble tatt eierskap av på en måte som bryter homsteading-prinsippet, enten gjennom beslag av staten, eller som ble puttet i private hender gjennom assistanse av staten. Den politiske filosofen Karl Hess sier:
Libertarianism wants to advance principles of property but that it in no way wishes to defend, willy nilly, all property which now is called private...Much of that property is stolen. Much is of dubious title. All of it is deeply intertwined with an immoral, coercive state system.
Ved og akseptere en aksiomatisk definisjon av privat eiendom og eiendomsrettigheter, benekter anarkokapitalister legitimiteten til staten på prinsipp:
For, apart from ruling out as unjustified all activities such as murder, homicide, rape, trespass, robbery, burglary, theft, and fraud, the ethicsof private property is also incompatible with the existence of a state defined as an agency that possesses a compulsory territorial monopoly of ultimate decision-making (jurisdiction) and/or the right to tax.
Et kontraktbasert samfunn
Samfunnet anarkokapitalister ser for seg har blitt kalt «the contractual society»-... et samfunn basert på kun frivillig handling. - der anarkokapitalistene setter fram et samfunn som baserer seg på frivillige avtaler (kontrakter) mellom individer som det juridiske rammeverket. Overførselen av eiendom må da bli ansett frivillig av begge partier. Ingen eksternsale entiteter kan tvinge et individ til å akseptere eller nekte en transaksjon.
Samfunnet anarkokapitalister ser for seg har blitt kalt «the contractual society»-... et samfunn basert på kun frivillig handling. - der anarkokapitalistene setter fram et samfunn som baserer seg på frivillige avtaler (kontrakter) mellom individer som det juridiske rammeverket. Overførselen av eiendom må da bli ansett frivillig av begge partier. Ingen eksternsale entiteter kan tvinge et individ til å akseptere eller nekte en transaksjon.
Lov og orden
Forskjellige anarkokapitalister har foreslått forskjellige former av hvordan man kan takle lov i et anarkokapitalistisk samfunn. Noen argumenterer for null lovverk. Disse hevder at man bare trenger og stille spørsmål om noen yter aggresjon mot andre for å bestemme om en handling er ulovlig. Andre, som Murray Rothbard støtter etableringen av et sentralisert libertariansk lovverk som det er gjensidig enighet om.
David Friedman støtter et system av polysentrisk lov som du kan se et illustrert sammendrag av her.
Anarkokapitalister aksepterer kun kollektivistisk forsvar av individuell frihet (I.E domstoler, militær, politi) til den grad disse gruppene former seg, og blir betalt for gjennom frivillige midler. Men deres klage er ikke kun at statens forsvarstjenester er finansiert gjennom skatt, men også at staten antar den er den eneste legitime utøver av fysisk makt. Det vil si, den gjennom tvang, forhindrer den private sektor fra å tilby omfattende sikkerhet, som politi, domstoler og andre institusjoner som kan beskytte individer fra aggresjon. Anarkokapitalister tror at det er ingenting som gir staten en moralsk rett til å beskytte individer som forhindrer private individer å gjøre det samme. Hvis konkurranse i sikkerhetsprovisjon ble tillat og eksistere, ville priser vært lavere, og tjenestene av bedre kvalitet, som nesten alt annet som eksisterer i det private markedet. Den politiske økonomen Gustave de Molinari hevder at
Under a regime of liberty, the natural organization of the security industry would not be different from that of other industries.
Private systemer for sikkerhet og rettferdighet finnes allerede, og formes naturlig der de kan, for å kompensere der staten feiler : Privat mekling, sikkerhetsvakter, neighborhood watch groups (aner ikke hva vi kaller dette i norge) osv.
Skadeerstatning for tap og skader kan bli finansiert av aggressorene, som kan redusere forsikringskostnadene, og kan bli en forretning i seg selv, som kan konvertere offeret fra en betalende kunde til mottakere av skadeerstatning. Dette konseptet har blitt utforsket av teoretikeren John Frederic Kosanke. RTR byråer (Restitution Transfer and Recoupment ) ansatte obligasjonsetater, private etterforskere, konfliktløsnings organisasjoner som trengt. I stedet for å betale for restitusjon, kunne ofre selge restitusjonsrettigheter til RTR etater. Denne ordningen kan sammenlignes med Goðorð systemet som fantes i Island i saga-perioden. David Friedman har skrevet en del om Island i forhold til polysentrisk lov i boken «The Machinery of Freedom».
I liket med klassisk liberalisme, og i motsetning til anarkopasifisme, tillater anarkokapitalismen bruk av makt, så lenge det er i forsvar av personer eller eiendom. Den tillate grad av defensiv makt er diskutert mye. Noen er for fengsel, men andre advokerer for eksil og restitusjon er tilstrekkelig. For et illustrert sammendrag av anarkokapitalistisk polysentrisk lov, trykk her.
Forskjellige anarkokapitalister har foreslått forskjellige former av hvordan man kan takle lov i et anarkokapitalistisk samfunn. Noen argumenterer for null lovverk. Disse hevder at man bare trenger og stille spørsmål om noen yter aggresjon mot andre for å bestemme om en handling er ulovlig. Andre, som Murray Rothbard støtter etableringen av et sentralisert libertariansk lovverk som det er gjensidig enighet om.
David Friedman støtter et system av polysentrisk lov som du kan se et illustrert sammendrag av her.
Anarkokapitalister aksepterer kun kollektivistisk forsvar av individuell frihet (I.E domstoler, militær, politi) til den grad disse gruppene former seg, og blir betalt for gjennom frivillige midler. Men deres klage er ikke kun at statens forsvarstjenester er finansiert gjennom skatt, men også at staten antar den er den eneste legitime utøver av fysisk makt. Det vil si, den gjennom tvang, forhindrer den private sektor fra å tilby omfattende sikkerhet, som politi, domstoler og andre institusjoner som kan beskytte individer fra aggresjon. Anarkokapitalister tror at det er ingenting som gir staten en moralsk rett til å beskytte individer som forhindrer private individer å gjøre det samme. Hvis konkurranse i sikkerhetsprovisjon ble tillat og eksistere, ville priser vært lavere, og tjenestene av bedre kvalitet, som nesten alt annet som eksisterer i det private markedet. Den politiske økonomen Gustave de Molinari hevder at
Under a regime of liberty, the natural organization of the security industry would not be different from that of other industries.
Private systemer for sikkerhet og rettferdighet finnes allerede, og formes naturlig der de kan, for å kompensere der staten feiler : Privat mekling, sikkerhetsvakter, neighborhood watch groups (aner ikke hva vi kaller dette i norge) osv.
Skadeerstatning for tap og skader kan bli finansiert av aggressorene, som kan redusere forsikringskostnadene, og kan bli en forretning i seg selv, som kan konvertere offeret fra en betalende kunde til mottakere av skadeerstatning. Dette konseptet har blitt utforsket av teoretikeren John Frederic Kosanke. RTR byråer (Restitution Transfer and Recoupment ) ansatte obligasjonsetater, private etterforskere, konfliktløsnings organisasjoner som trengt. I stedet for å betale for restitusjon, kunne ofre selge restitusjonsrettigheter til RTR etater. Denne ordningen kan sammenlignes med Goðorð systemet som fantes i Island i saga-perioden. David Friedman har skrevet en del om Island i forhold til polysentrisk lov i boken «The Machinery of Freedom».
I liket med klassisk liberalisme, og i motsetning til anarkopasifisme, tillater anarkokapitalismen bruk av makt, så lenge det er i forsvar av personer eller eiendom. Den tillate grad av defensiv makt er diskutert mye. Noen er for fengsel, men andre advokerer for eksil og restitusjon er tilstrekkelig. For et illustrert sammendrag av anarkokapitalistisk polysentrisk lov, trykk her.
Anarkokapitalisme og østerriksk økonomi
Den østerrikske skolen av økonomi argumenterte mot levedyktigheten til en sentralt planlagt økonomi. Eugen von Böhm-Bawerk, en kollega av grunnleggeren til den østerrikske skolen, Carl Menger skrev en av de første kritikkene av sosialisme i hans avhandling «The exploitation theory of socialism-communism». Senere skrev Friedrich von Hayek «The Road To serfdom», som slår fast at en plansøkonomi mangler informasjonsfunksjonen til markedspriser (prissystemet) og at sentral autoritet leder til totalitarisme. En annen østerriksk økonom, Ludwig von Mises, skrev Human Action, en tidlig utredelse av metoden han kalte Praxeologi (praxeology) dette er en deduktiv studie av menneskelig handling basert på at mennesker engasjerer i handling med hensikt, i motsetning til refleksiv handling, som å nyse).
Murray Rothbard, en student av Mises, forsøkte og blande østerriksk økonomi med klassisk liberalisme og individualistisk anarkisme. Han skrev om dette først i 1949, der han kalte dette «privat eiendomsanarkisme», men kom senere opp med navnet anarkokapitalisme
Den østerrikske skolen av økonomi argumenterte mot levedyktigheten til en sentralt planlagt økonomi. Eugen von Böhm-Bawerk, en kollega av grunnleggeren til den østerrikske skolen, Carl Menger skrev en av de første kritikkene av sosialisme i hans avhandling «The exploitation theory of socialism-communism». Senere skrev Friedrich von Hayek «The Road To serfdom», som slår fast at en plansøkonomi mangler informasjonsfunksjonen til markedspriser (prissystemet) og at sentral autoritet leder til totalitarisme. En annen østerriksk økonom, Ludwig von Mises, skrev Human Action, en tidlig utredelse av metoden han kalte Praxeologi (praxeology) dette er en deduktiv studie av menneskelig handling basert på at mennesker engasjerer i handling med hensikt, i motsetning til refleksiv handling, som å nyse).
Murray Rothbard, en student av Mises, forsøkte og blande østerriksk økonomi med klassisk liberalisme og individualistisk anarkisme. Han skrev om dette først i 1949, der han kalte dette «privat eiendomsanarkisme», men kom senere opp med navnet anarkokapitalisme
Sammendrag
Anarkokapitalisme er en politisk filosofi under den libertarianske paraplyen. Det grunnleggende aksiomet som resten av de etiske og moralske prinsippene er ekstrapolert fra er selv-eierskap. Ut ifra selv-eierskap får vi eiendomsrettigheter, og ikke-aggresjons-prinsippet. Et annet ord for anarkokapitalisme er voluntarisme (voluntarism på engelsk) som er en god beskrivelse av filosofien. Anarkokapitalister er generelt tilhengere av den østerrikske skolen av økonomi, og anser frie marked som en grunnleggende del av anarkokapitalisme.
Anarkokapitalisme er en politisk filosofi under den libertarianske paraplyen. Det grunnleggende aksiomet som resten av de etiske og moralske prinsippene er ekstrapolert fra er selv-eierskap. Ut ifra selv-eierskap får vi eiendomsrettigheter, og ikke-aggresjons-prinsippet. Et annet ord for anarkokapitalisme er voluntarisme (voluntarism på engelsk) som er en god beskrivelse av filosofien. Anarkokapitalister er generelt tilhengere av den østerrikske skolen av økonomi, og anser frie marked som en grunnleggende del av anarkokapitalisme.